Hjerleid i Dovre rommer både Handverksskolen, Norges eneste videregående treskjærerutdanning, og Senter for bygdekultur, et kurs- og kompetansesenter innenfor tre og håndverk.

Vår visjon: Vern gjennom bruk
For at kulturarven og tradisjonene skal leve videre og videreutvikles, må nye generasjoner få opplæring i dem. I dag står skolen med ett bein i det gamle husflidsbegrepet, og det andre beinet i dataalderen. Hos oss holdes håndverks-
tradisjonene i hevd. Samtidig er vi bevisste på at håndverket må videreutvikles for å tilpasses samtid og framtid.

”Håndgjerningsskole for gutter” startet i 1886
Hjerleid ble startet i 1886, da husflidbevegelsen i Norge blomstret. Det var ekteparet Haldor og Randine Hjerleid som ga en større pengesum for å opprette en ”Håndgjerningsskole for gutter”, slik at bygdas ungdom skulle ha mulighet for å få en praktisk utdanning. Skolen var et framsynt og stort tiltak for ei fattig fjellbygd. For folket på Dovre har skolen vært en kulturfaktor og en viktig del av bygdelivet. Siden 1886 har Hjerleid utdannet treskjærere, tømrere, treskjærere, møbelsnekkere, mekanikere, syersker og helsearbeidere – for å nevne noe.

Ekteparet Hjerleid
Haldor Hjerleid (1821-1888) dro fra Dovre til Oslo som 15-åring for å bygge seg ei framtid. Han ble etter hvert en dyktig malermester og giftet seg i 1847 med Oslo-kvinnen Randine Marie Hansen (1830-1917). Paret flyttet til Horten, der Haldor var engasjert som malermester ved Marinens hovedverft. Økonomisk gjorde paret det godt, og de reiste ofte, både til Dovre og Amerika. Randine var samfunnsengasjert og nøysom. Etter at mannen døde, bestemte hun seg for å gi Dovre kommune en storslått pengegave. Pengene skulle gå til ”Haldor Hjerleids og Hustru Randines legat”, der rentene, og bare disse, skulle brukes til drift av ”haandgjerningsskolerne”, og eventuelt til sløyd- og tegneundervisning i folkeskolen eller tilskudd til bygging av nye skolehus.

Snekkerskole med kjente lærekrefter innen treskjæring
I 1886 ble det startet snekkerskole og skomakerskole på Hjerleid, med henholdsvis 12 og 10 elever. Mange av dem var så unge at de fortsatt gikk på folkeskolen. Skolen ble mer og mer populær, og elevtallet økte jevnt. Det gikk ikke mange år før skolen fikk et godt ry ut over kommunegrensene, ikke minst fordi den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng i 1903 ble engasjert som lærer. Med ham som lærer utviklet snekkeravdelingen seg mer i retning kunsthåndverk, og elevenes produkter ble blant annet solgt til turister. Bergseng fikk sin lønn fra Kunstindustrimuseet, som forlangte at elevene skulle stille ut arbeidene sine ved skoleslutt om våren. Slik ble Hjerleidutstillinga et faktum, og den ble første gang arrangert i 1903. Siden da har utstillinga vært synonymt med folkefest, ikke bare for dovringene, men for hele dalen.
Dyktige treskjærerlærere har gjort at faget har spilt en sentral rolle ved skolen siden Bergsengs dager.

Blomstring på 20- og 30-tallet
Skomakerlinja ble lagt ned i 1919. Etter noen vanskelige år, blomstret skolen utover 1920- og 30-tallet, og både elevplassene og lærerstillingene var ettertraktede. I 1939 ble det opprettet ei ny linje ved skolen; ei smie- og redskapsavdeling, og i 1959 ble denne innlemmet i et grunnkurs i maskin- og redskapsstell. Husflidsskolen hadde sine toppår på slutten av 1930-tallet, med oppimot 70 elever hvert år. Under andre verdenskrig lå undervisninga nede, og skolehusene ble sterkt skadde. Likevel var skolen oppe og gikk ganske raskt etter krigen.

Modernisering etter krigen
Fra 1949 ble det gjort flere framstøt for å gjøre skolen mer tidsmessig. Dette året tok man for første gang opp spørsmålet om ei egen linje for treskjæring, og den kom i gang fra skoleåret 1956/57. Fra 1955-1965 var elevtallet lavt, kanskje på grunn av konkurranse fra andre skoleslag, men det tok seg opp igjen mot slutten av 60-tallet.

Samordnet med fylkesyrkesskolen
I 1959 vedtok Fylkestinget å samordne husflidsskolen med fylkesyrkesskolen, og sist på 1960-tallet bygde man nye lokaler for skolen. I 1973 godkjente kirke- og undervisningsdepartementet og fylkesskolestyret skolens planer for fullstendig treårig opplæring i møbelsnekring, treskjæring og tømring, slik at det ble mulig å avlegge svenneprøve i skolens regi.

For kvinnelige elever først i 1953
Det var to ”Håndgjerningsskoler for gutter” som ble opprettet i 1886. Kanskje tok skolens ulike styrer dette altfor bokstavelig? Det gikk faktisk nesten 70 år før den første kvinna slapp til som elev. Så sent som i 1945 skrev Milda Ringlund fra Fåvang etter skoleplan, men fikk til svar at skolen var bare for gutter. I 1953 kom Tea Kummen fra Skjåk inn ved snekkeravdelinga som første kvinne, men da kun med hospitantstaus … Fra 1960 har jentene derimot kommet sterkere og sterkere.

Hjerleid vidaregåande skule
Fram til 1977 ble skolen utvidet med nye tilbud, og Fylkesyrkesskolen, Hjerleids Husflidsskole og gymnasklassene slått sammen til en skole – Hjerleid vidaregåande skule.

Handverksskolen som friskole
I 2003 ble treskjærerlinja organisert som friskolen Handverksskolen etter at fylket la ned linja.

Kilde: "Hjerleids Husflidsskole 1896-1986", Minda Flatum