Praktisk utdanning i over 130 år

Hjerleids Grunnleggere: Haldor og Randine Hjerleid

Hjerleid ble startet i 1886, da husflidsbevegelsen i Norge blomstret. Ekteparet Haldor og Randine Hjerleid gav en større pengesum for å opprette en «Håndgjerningsskole for gutter», slik at bygdas ungdom skulle få muligheten til å få en praktisk utdanning. På denne tida blei det opprettet håndverk- og husflidsskoler for ungdom over hele landet, også for å ta vare på folkekunsten når industrialiseringen overtok mange arbeidsoppgaver fra håndverkerne.

Hjerleid var et viktig utdanningstilbud i ei fattig fjellbygd, og etter hvert søkte ungdom seg dit fra hele Gudbrandsdalen.

Hjerleidutstillingen

Skolen fikk tidlig et godt rykte langt ut over kommunegrensene. Den kjente treskjæreren Hans L. Lindsø Bergseng ble engasjert som lærer i 1903, og skolen har i alle år etter Bergseng hatt dyktige lærere i treskjærerfaget.

Bergseng var lønnet av Kunstindustrimuseet, som forlangte at elevene skulle stille ut arbeidene sine ved skoleslutt om våren. Slik ble den første Hjerleidutstillingen arrangert i 1903, og har siden vært en årlig tradisjon.

Smie og husflidsskole

Skolen blomstret utover 1920- og 30 tallet. Både elevplasser og lærerstillinger var ettertraktet. I 1939 ble det opprettet en ny linje ved skolen: en smie- og redskapsavdeling.

Husflidsskolen hadde sine toppår mot slutten av 1930-tallet, med opp mot opp mot 70 elever hvert år.

Under andre verdenskrig var det ikke undervisning. Skolebyggene ble svært skadet under krigshandlingene i Dovre. Til tross for dette var undervisningen i gang igjen relativt raskt etter krigen.  

FYLKESYRKESSKOLEN OPPRETTET

På Dovre bygde tyskerne en såkalt Arbeidstjenesteleir for ungdom, som skulle forberede dem til militærtjeneste og gi dem opplæring i nasjonalsosialistisk ideologi. Leiren var nesten klar til bruk da krigen tok slutt i 1945. Kantine, kjøkken, undervisningsrom og hybler stod tomme, og i 1947 vedtok fylket at de skulle opprette en fylkesyrkesskole i de forlatte bygningene. Det ble utdanningstilbud i mekaniske fag: bilmekanikk og landbruksmekanikk, i tømrerfaget, i søm og i husstell.

Parallelt med utdanningstilbudene ved yrkesskolen fortsatte Hjerleid husflid- og håndverkskole i sine lokaler fra 1930-årene. Der var det verksteder for møbelsnekring, treskjæring og smiing.

I 1956/57 ble en egen linje for treskjæring opprettet.

KVINNENE INNTAR SKOLEBENKEN

Det skulle gå nesten 70 år før den fyrste kvinnelige eleven skulle få innta skolebenken. Så sent som i 1945 skrev Milda Ringlund fra Fåvang etter skoleplan, men fikk til svar at skolen bare var for gutter.

Tea Kummen (1893-1979) fra Skjåk kom inn ved snekkeravdelinga som første kvinne så sent som i 1953, men kun med hospitantstatus. Kummen var svært opptatt av likestilling, og tok faktisk snekkerutdanning som 60-åring.

Fra 1960-tallet ble det flere og flere kvinnelige elever. I 1964 ble begge skolene slått sammen og hadde en ledelse. På 1960-80 så ble yrkesskolen bygget ut med flere avdelinger, store og moderne verksteder og to nye hybelbygg. Det var stor søkning til klassene for skolen hadde dyktige lærere og et godt rykte.

I 1977 fikk skolen navnet Hjerleid vidaregående skole, og da omfattet den også en allmenfagavdeling på Dombås.

På 1980-90 tallet hadde skolen rundt 300 elever, en god del kursdeltakere i tillegg og ca 70 ansatte. Det var lærere, vaktmestere, nattevakt, kantine-, kontor- og reingjøringspersonale.

NEDLEGGING?

Da skolereformen Reform 94 ble innført ble flere klasser på Hjerleid vg skole nedlagt fordi de ikke lenger passet inn i den nye utdanningsstrukturen. Noen tilbud ble flyttet til Otta vg skole, andre til Vinstra videregående skole, og bygningene ble dyre å drifte for fylkeskommunen med færre elever. I år 2000 flyttet allmennfagklassene fra Dombås til Hjerleid for å utnytte lokalene og gjøre elevmiljøet mer mangfoldig, og skolen ble etter hvert en avdeling under Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skole med en felles rektor for Hjerleid, Otta og Lom.

I 2003 vedtok fylkestinget at tilbudet i treskjærerfaget og i møbelsnekkerfaget skulle nedlegges, fordi det var for få søkere i de fagene.

I 2015 vedtok fylkestinget at Hjerleid som skolested skulle legges ned og bygningene avhendes, så i juni 2016 forlot den siste eleven Nord-Gudbrandsdal vg skole, avdeling Hjerleid.

NY START!

Da treskjærerutdanningen ble nedlagt i 2003 vakte det mange reaksjoner, siden ingen andre skoler i Norge lenger hadde utdanning i treskjærerfaget. Stiftelsen Norsk kulturarv søkte Kunnskapsdepartementet om å få etablere en friskole på Hjerleid, i de samme verkstedene som fylkets videregående skole hadde brukt, for å sikre treskjærerfaget som en del av Norges kulturarv. I 2004 startet Hjerleid handverksskole en klasse i treskjærerfaget.

I 2024 har skolen godkjenning for inntil 105 elever i tradisjonshåndverksfag. Tilbudet er landsdekkende for å sikre rekrutteringen til disse verneverdige fagene og skolen tar inn elever fra hele landet, også voksne søkere.

Utdanningen ved Hjerleid handverksskole er hjertet av virksomheten på Hjerleid skole og handverkssenter. Skolen er eid av to ideelle organisasjoner Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon. Skolens formål er «å drifte og utvikle videregående opplæring i tradisjonshåndverk etter godkjente læreplaner.»

Skolen vil holde arven etter ekteparet Hjerleid i hevd, og ønsker å formidle viktig kunnskap og kompetanse i tradisjonshåndverk til ungdom og voksne i et samfunn i utvikling.Hjerleid skole og handverksenter er i dag et kompetansesenter for tradisjonshåndverk og bygningsvern, og har ønsker om flere etablerte verksteder i lokalene og visjoner om samlokalisering av skapende virksomheter på Hjerleid.

Handverksskolens pedagogiske plattform